Archive for the ‘Reise’ Category

Bilder fra Island Del 2

27.08.09

Andre halvdel av min bildeserie fra Island:

IMG_2403Mektig landskap utenfor Reykjavik.

IMG_2447 Det er ganske tydelig at jeg ikke har fotoutstyr for ornitologiske eskapader, men velger å ta med noen lundefugl-bilder likevel. Her en energisk take-off.

IMG_2473 Fangsten er sikret… IMG_2485..men flere vil ha et ord med i laget…

IMG_2489 …og den aggressive atferden betaler seg.

IMG_2525 De kule kidsa i Reykjavik kommer med et illevarslende omen.

IMG_2531Hellisheiði geotermiske kraftverk.

IMG_2535 Futuristisk arkitektur i den islandske ødemarken (fortsatt Hellisheiði).

IMG_2557

Gullfoss, dessverre uten den mektige lyden av enorme mengder vann som dundrer ned i dalbunnen.

IMG_2580 Elven har gravd en dyp rift gjennom tusenvis av år.

IMG_2592 Bakken syder i Geysir-parken.

IMG_2611 Naturens kokekar.

IMG_2638 Strokkur er i det villige hjørnet…

IMG_2673 …mens den origniale Geysir har vært furten siden 50-tallet.

IMG_2675 Oversiktsbilde over Geysir-parken.

IMG_2717Fascinerdende geologi ved Þingvellir.

IMG_2724 Ikke vanskelig å se at den europeiske og den nordatlantiske plate beveger seg fra hverandre.

IMG_2752 Kun de røde, hvite og blå er velkomne til den Blå Lagune.

IMG_2747 Inngangspartiet til det imponerende anlegget.

IMG_2731 Bilde tatt fra den Blå Lagune, men utenfor selve badeanlegget.

Så, det var det. Håper jeg ikke har skremt noen fra å reise til Island, det er absolutt et anbefalt reisemål.

Bilder fra Island Del 1

26.08.09

Som alltid når jeg tar bilder blir kun en liten brøkdel av de jeg tar brukbare til slutt. Av rundt 400 bilder ble snaut 40 interessante nok til å vise frem. Her er de første 17, klikk på de for å få en større versjon:

IMG_2294 Urban wasteland i Reykjavik. Islands største (eller nest største, avhengig av hvem man spør) kjøpesenter til høyre. Kullsvart vulkansk jord vitner om at man faktisk er på Island.

IMG_2324 Perlan, en av de mest kjente stedene i Reykjavik. Merkelig arkitektur dog.

IMG_2306 Utsikt over Reykjavik sentrum fra Perlan.

IMG_2326Hallgrímskirkja. For tiden under oppussing, på tross av at den er laget av betong.

IMG_2328 Leiv Erikson i klassisk vikingpositur (?)

IMG_2331 Live hard, die hard a la Reykjavik.

IMG_2348

IMG_2350

IMG_2340Eksempler på islandsk bilpark.

IMG_2342

IMG_2344

IMG_2345Ensomhet finnes også på Island.

IMG_2347 Alltinget, for tiden fritt for rabiate demonstranter.

IMG_2351 Noen ganger må man bare irritere seg over at danskene herjet med språket vårt.

IMG_2380

IMG_2386

IMG_2387Noen skulpturer fra en interessant skulpturpark i Reykjavik med verker av Einar Jónsson. Det den taper på dimensjoner i forhold til Vigelandsparken tar den igjen i finurlighet og originalitet.

Island Dag 4 (slutten på visa)

12.08.09

Da var det klart for siste dag, og hva var vel mer passende enn et avslappende opphold i den Blå Lagune? Dette er et av de mer kjente stedene på Island og et mål for reisene fra nær og fjern. Etter en busstur på 45 minutter stoppet vi midt ute i et surrealistisk og goldt lavafelt. I nærheten ligger det et stort og futuristisk utseende geotermisk kraftverk, noe som gjør scenen enda mer utenomjordisk. På forhånd fryktet jeg at dette stedet ville være overfylt av mennesker, men til min store glede var det ganske romslig. Etter en kjapp naken dusj (geotermiske badeanlegg på Island renses ikke kjemisk, så islendingene ser svært seriøst på hygiene) gikk jeg ned og ut i selve lagunen. Det første inntrykket var en sur bris som gjorde et ensifret antall varmegrader enda kaldere. Heldigvis var redningen nær; det 38 grader varme, melkehvite vannet i lagunen. Å senke legemet mitt ned i dette vannet er noe av det mest behagelige jeg har opplevd i min levetid. Kombinert med de mange sanseintrykkene fra landskapet rundt anlegget gjorde dette til en fantastisk opplevelse. Og som nevnt tidligere var det godt med plass (jeg vet ikke om dette er normalnivået, men det burde være en ganske travel tid på året), så det var fritt for å plaske litt rundt. Flere steder var det fri tilgang på ansiktskrem som inneholdt sunne mineraler og blablabla, så da var det bare å leke Patrick Bateman (eller ikke?) og prøve det ut.  Det var forsåvidt forfriskende nok, men jeg kan ikke gå god for noen permanent virkning.

Island Dag 3

12.08.09

I dag bar det ut på det som utvilsomt er selve kronjuvelen når det kommer til turisme på Island. Sjelden forbindes et land i så stor grad til en (eller rettere sagt tre som ligger relativt nærme hverandre og derfor så og si alltid oppleves sammen) attraksjon. Det handler om den såkalte Golden Circle, bestående av Gullfoss, Geysir-parken og Þingvellir. Ettersom planen min med å leie bil gikk ad undas, ble jeg nødt til å melde meg på en organisert busstur. Disse har en tendens til å bli ganske kleine, men denne turen fungerte stort sett som transport og vi fikk bevege oss som vi ville når vi stoppet. Første stopp var en kort visitt innom Islands største geotermiske kraftverk, Hellisheiði. Her fikk vi en kort og interessant powerpoint-presentasjon om driften (fun fact: dobbelt så mye av den geotermiske energien på Island brukes til oppvarming av svømmebasseng som til industri) før vi fikk vandre rundt på anlegget.

Neste stopp var ved Gullfoss. Dette er en mektig foss i to etasjer som omtrent forsvinner ned i en dyp ravine. Dette var utvilsomt et mektig syn akkompagnert av den fascinerende buldringen som blir skapt av tusenvis av liter vann dundrer nedover.  Så kom turen til Geysir-parken. Som mange sikkert vet er at nettopp ordet geysir opprinnelig kommer fra denne parken, nærmere bestemt geysiren Geysir (avansert, ikke sant?). Denne døde imidlertid ut i løpet av 50-tallet etter at mengdevis med kjøtthoder kastet steiner i den for å utløse strålen, noe som gjorde at den ble tettet igjen. Imidlertid finnes verdens mest trofaste geysir Strokkur like ved. Med cirka fire minutters mellomrom skyter den en vannstråle femten meter opp i luften. Sammen med en rekke andre mindre kilder og boblende vann skaper denne parken et inntrykk av en levende planet. Det virker som om vannet i denne parken har fri vilje og lever sitt eget liv. Noe naivt kanskje, uansett var denne parken et stort høydepunkt og en opplevelse jeg kommer til å huske så lenge de små grå fungerer.

Siste stopp var Þingvellir, et område som representerer en interessant blanding mellom et unikt geologisk landskap og det mest sentrale stedet i islandsk historie. Dette stedet ligger midt på kløften mellom den eurasiske og og den nord-amerikanske kontinentalplaten. Disse driver sakte, men sikkert fra hverandre og skaper et landskap som er helt unikt. Fjellet rives rett og slett i fra hverandre og skaper lange kløfter av ulik størrelse. Dette var også stedet hvor vikingene besluttet å etablere sitt første Alþingi, et av de første parlamentene i verdenshistorien. Ingen levninger av det som skjedde på den tiden er funnet, men det er ingen tvil om at stedet var en fantastisk ramme for de avgjørelsene som skulle bringe det islandske samfunnet videre.

Alt i alt var dette en flott tur, og det er først etter i dag at jeg føler jeg har sett Island. Den mektige naturen, den fascinerende historien og de spredte bosetningene gjør utvilsomt Island til et unikt sted.

Island Dag 2

11.08.09

Jeg fortsetter min reisedagbok med mandagens hendelser. Denne dagen ble på mange litt rotete og planløs. Første del av dagen gikk med på å se i butikker som nå var åpne. Utvalget er stort sett skuffende likt det man finner i Norge, noe som egentlig er ganske naturlig. Det eneste som har gjort inntrykk er at de selger brus på halvlitersbokser her, jeg har ikke helt klart å ta stilling til om det er en genistrek eller ikke. Jeg må si at suvernirutvalget er litt døvt, med en altfor stor vekt på strikkede plagg og mindre sinnrike kopper og dingser. Det som imidlertid er klart etter et besøk i hvilken som helst suvernirbutikk er at islendingene har et meget intenst forhold til lundefugler. Jeg skrev en oppgave om lundefugler på barneskolen og har av den grunn følt en slags tilknytning til disse rare fuglene. Det viser seg at man kunne komme nærmere lundefuglene med den såkalte «Puffin Express» (puffin er det engelske navnet på lundefuglen, og må sies å være ganske overlegent den norske utgaven på kulhets-skalaen).

Deretter bar det ut i havgapet til en liten øy hvor visstnok 50000 lundefugler bor i løpet av året. Etter et kvarters tid kom vi til øya og sannelig nok krydde det av de merkelige små skapningene. Turen ga innblikk i flere av de daglige syslene for lundefuglen, som å passe på de en til to meter lange hulene hvor de legger eggene sine, fiske og å bli trakassert av måker og andre mindre sympatiske sjøfugler. Det viste seg at de andre fuglene ventet til lundefuglene hadde gjort grovarbeidet med å hente opp fisk før en forfølgelsesprosess ble satt i gang med det håp at lundefuglen skulle slippe lasten. Dette skjedde så ofte at den stakkars lundefuglen fremsto som det store mobbeofferet i kampen for tilværelsen utenfor Islands kyst. Lundefuglene fremsto som så klumsete og stakkarslige at man begynte å lure på hvorfor evolusjonen ikke har tatt knekken på dem for lenge siden. Dette er imidlertid også det som gjør lundefuglene til ualminnelig sjarmerende skapninger og man kan derfor forstå islendingenes forelskelse i dem.

Island Dag 1

11.08.09

For det første var jeg virkelig kake på slutten av gårsdagen, så det det som skjedde da kommer nå. For det andre så tar jeg bilder, men jeg kommer ikke til å legge dem ut før jeg kommer tilbake. Jeg startet gårsdagen med å gå til byen. Som nevnt ligger hotellet et stykke utenfor sentrum, så det tok drøyt to timer. Det var imidlertid en interessant tur, hvor jeg blant annet besøkte Perlan, en av de mest kjente turistatraksjonene i Reykjavik. Stedet kan oppsummeres som en blanding av Tyholttårnet og Madame Tussauds vokskabinett. I første etasje besøkte jeg Sagamuseet, en liten, men gjennomført creepy samling av utrolig vellagde silikondukker. Disse er knyttet opp til diverse anekdoter fra middelalderen på Island, gjerne med utrivelige temaer som pest, henrettelser og generell faenskap. I bakgrunnen av hver «scene» spilles det utrivelige lydeffekter bestående av skrik og stønning. Etter denne interessante opplevelse bar det opp på observasjonsdekket hvor man fårjeg fikk en fin utsikt over Reykjavik.  Her oppe finnes det også en restaurant, men det var litt tidlig for middag ennå.

Deretter labbet jeg ned mot sentrum og den mastodontiske (er det et ord?) Hallgrímskirkja, for anledning kledt i stillaser. Dette er et typisk eksempel på elsk-eller-hat-arkitektur. Den er i sin helhet bygd av betong og er definitivt karakteristisk, men er den pen? Ettersom det var en søndag, ble resten av dagen viet til museer. Først bar det til nasjonalmuseet, som gjennomgikk en massiv oppussing i 2004. Og det var ingen tvil om at det syntes. Det hele var svært profesjonelt gjennomført med utstrakt bruk av ny teknologi. Når det gjelder utstillingene besto de av ting som har blitt gravd opp av bakken opp i gjennom tidene. Mange av tingene kjente jeg igjen fra norske museer som mynter, kammer, diverse redskaper og så videre, så det var vel mindre opprivende enn hva det var for mange andre nasjonaliteter. Utstillingen beveget seg gjennom hele Islands historie før den endte opp i nåtiden med bærbare PC’er og en Atari 7800.

Neste stopp var en utstilling kalt «Reykjavik 871 AD ±2». Den består av et utgravet langhus under bakkenivå som antas å være den eldste beviste bosetningen på Island og har blitt datert til rundt år 871 (derav navnet, med slingringsmonn).  Museet var veldig lite, men nok en gang blir opplevelsen forbedret ved hjelp av intelligent bruk av teknologi (film, lyd og interaktivitet). Deretter bar det over i kunstens verden med nasjonalgalleriet og «Reykjavik Art Museum». Begge steder fremviste noen ganske sinnsvake kunstverk, med sistnevnte som klar vinner. Høydepunktet var kunstverkene til den avdøde islandske maleren Erró som blander tegneseriestil med politisk satire og generell galskap. Den andre minneverdige seksjonen besto av informasjonsplakater om kvinners menstruasjonssyklus malt ved hjelp av diverse juice-typer, blekk og ja, du gjettet riktig, kunstnerens eget menstruasjonsblod! Resten av dagen gikk med til å utforske resten av byen og tilegne seg føde, med andre ord ganske begivenhetsløst.

Nå kjenner jeg at kake-tendensene kommer igjen, så dagens hendelser (det vil si gårsdagens hendelser for dere i Norge på grunn av tidsforskjellen på to timer) vil komme i morgen (det vil si senere i dag på grunn av samme tidsforskjell for dere i Norge).

Førsteinntrykk fra Island

09.08.09

Etter en litt forsinket avreise kom jeg endelig frem til Reykjavik noen timer siden. Bussturen fra flyplassen på Keflavik brakte meg gjennom noe som minnet om et goldt månelandskap. Landskapet var rimelig flatt og med en vindblåst vegetasjon som minner om andre øyer i Nordatlanteren. En sentral forskjell skapes imidlertid av de kullsvarte vulkanske steinene som stikker opp mellom gresstustene. Veien i seg selv var en snorett firefelts motorvei ganske ulik veistandarden man finner i Norge. De gangene vi passerte noenlunde urbane strøk gikk tankene mine til gudsforlatte småbyer i Midtvesten slik de fremstilles i tallrike amerikanske filmer. Grå, triste hus, glorete skilt, forlatte maskiner og utstyr strødd overalt og sist men ikke minst: alt krydret med en bilpark av massive proporsjoner. Det er liten tvil om at islendingene elsker enorme biler. Omtrent hver tredje bil er en SUV, og da snakker vi ikkenødvendigvis om koselige små utgaver som Toyota RAV4 og Suzuki SX4, men om langt større biler som Dodge Ram, Chevrolet Tahoe og til og med en Hummer H2.

Vel fremme på hotellet bar det ut for å finne seg noe mat. Dette var enklere sagt enn gjort grunnet hotellets plassering utenfor sentrum. Først tur til en meksikansk restaurant like rundt hjørnet, men neida, den var stengt (finanskrise?). Deretter bar det til Islands største kjøpesenter som ligger like i nærheten. Men det var i ferd med å stenge i det jeg kom dit klokken sju. Litt tidlig for en som er vant med norske shoppingvaner, men greit nok. Til slutt kom jeg over en dyster forstads-McDonalds som ble min redning. Hele denne prosessen foregikk i et klassisk drabantbylandskap som for anledning var så og si forlatt. Kort sagt var mine første timer her tett på surrealistiske og jeg håper jeg får se flere islendinger i dagene fremover.