Archive for the ‘Norge’ Category

Obamamania

15.12.09

Først må jeg beklage for mangelfull oppdatering av bloggen i det siste, men det har vært litt hektisk med familiebesøk og hjemreise til Trondheim de siste dagene.

Jeg skriver dette innlegget med fare for å fremstå som en ukritisk fanboy av Barack Obama, men jeg tar sjansen likevel (for de som skulle lure så stiller jeg meg veldig positiv til Obamas inntreden i presidentembetet, men jeg er på ingen måte ukritisk til hans handlinger). Jeg hadde opprinnelig tenkt å betrakte fredsprisdagen foran TV-skjermen, men ettersom jeg skulle kjøpe noen julegaver endte jeg opp i byen likevel. Jeg ble rimelig raskt sugd inn i den surrealistiske stemningen som rådet i vår hovedstad med helikoptre susende over hustakene, barrierer rundt hvert hjørne og politifolk nok til å få gamle DDR til å fremstå som et livlig og fritt samfunn.

Etter en del surring rundt i byen endte jeg opp ved rådhuset hvor utdelingen skulle foregå. Etter en stund forsto jeg at jeg sannsynligvis ikke kom til å se en snurt av  hedersgjesten, men oppstyret rundt var såpass underholdende at jeg ble stående. Etter handling av en håndfull julegaver avtalte jeg med en venn at vi skulle slutte oss til menigheten utenfor Grand for å få med oss den tradisjonsrike vinkingen fra balkongen. Etter en time med venting var det duket for to minutter og trettito sekunder med beskuing av verdens mektigste mann med frue. Stemningen var ganske spesiell med jentete tenåringshyl som det mest fremstående elementet. Etter at seansen var over, tok det en god stund å komme seg vekk da det var barrierer over alt. Vi ble også delvis innestengt av demonstrasjonstoget som var parkert lengst bak, dette var en interessant blanding av Sosialistisk Ungdom, tamiler og Ron Paul-tilhengere. Jeg tok noen bilder, og noen av dem ble tålelig klare på tross av mangelfullt utstyr.

Helikoptre sørget for øredøvende bråk gjennom dagen.

Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene.

Politi nok til alle. For anledningen godt bevæpnet.

Giske the Man.

Plassen fylles opp av biler, med saftige amerikanske SUV’er som siste tilskudd.

Barack og Michelle Obama på balkongen.

En litt innzoomet versjon for de skuelystne.

Alt i alt var jeg fornøyd med at jeg tok med tiden til å bivåne dette direkte da dette sannsynligvis er noe folk kommer til å snakke om en stund. Selv om det representerer nissementalitet av høyeste grad, fremsto dette for meg som en dag hvor verden kom til Norge og snudde Oslo på hodet gjennom et døgn. Det var spennende så lenge det varte, men kanskje det var bra at alt gikk tilbake som normalt?

Reklamer

Nordsjøens svarte gull

05.10.09

Kom over en eldre artikkel fra Time Magazine fra 1975 om oljeeventyret i Nordsjøen som ennå ikke hadde slått ut i full blomst. Den tilbyr blant annet tidskorrigerte perspektiver på et par ting, for eksempel hvilken posisjon Norge var i før bonanzaen:

For the Norwegians, already rich in money and energy supplies, North Sea oil means a chance to become richer still as the «blue-eyed Arabs of the North.»

Med andre ord var ikke nordmenn fattige bønder som bodde i laftede trehus og ikke visste hva velstand var, slik mange liker å fremstille det i dag. Uansett sto vi på bar bakke når oljen ble oppdaget, så vi (da spesielt Stavanger) ble invadert av erfarne oljefolk fra spesielt USA og Frankrike, som igjen møtte utfordringer i forhold til tilpasning:

Wages are high—for some skills twice those in the U.S.—but so are prices. Scotch costs $3.50 a shot, discouraging noisy sprees by roustabouts and divers and keeping Stavanger almost as quiet and staid as ever. Because of Norwegian taxes, a Toyota shipped from Japan costs $9,500, as much as a fully equipped Cadillac in the U.S. Cigarettes are $1.50 a pack, and groceries are double U.S. prices.

Selv om Norge ikke har briljert i bilproduksjon, merkevareskaping eller IT-innovasjon, kan vi fortsatt være stolt av det vi har utrettet i forbindelse med oljeutvinningen i Nordsjøen. Sammen med de andre landene som har drevet utvinning i Nordsjøen har vi stått bak svært ressurskrevende innovasjon for å i det hele tatt kunne utvinne olje på vår kontinentalsokkel:

Development costs, paced by outlays for labor and expensive equipment (see color), have in many cases doubled, or even tripled, in the past two years. Through 1980, costs could reach $35 billion for Britain and Norway alone, or $11 billion more than the U.S. spent to land a man on the moon.

Norges skitne hemmeligheter

27.09.09

Som kanskje flere oppdaget (jeg innbiller meg at jeg fant denne saken gjennom en av de store nettavisene), publiserte engelske The Guardian nylig en artikkel om «Norway’s dirty little secrets». En kar ved navn Mark Curtis går rett i strupen på norsk selvgodhet og mener at vi har mange skjelett i skapet. Selv synes jeg at vi nordmenn kan være ganske skinnhellige innimellom, men jeg blir fort kritisk og beskyttende når utlendinger kommer med denne typen kritikk. Og selv om mannen har noen poeng, kommer han med en god del tøv. For det første kommer han med en kritikk av Oljefondets investeringer i uetisk virksomhet. Selv om fondet ved gjentatte ganger har vist seg å ha noe dårlig oversikt over hva ulike selskaper driver med (kanskje ikke så rart når det er snakk om over 7500 ulike selskaper), så er det på alle måter et foregangsforetak innenfor dette området som mangler sidestykke. For andre er det et slags gjennomgangstema at Norge på en måte skal skamme seg over at store oljeressurser tilfeldigvis befinner seg på vårt område og at vi selger den, med alt det som følger med. Denne typen selvpisking finner man for øvrig i deler av norsk samfunnsliv. Jeg mener at vi kun gjør det alle andre land ville gjort og gjør, nemlig å utnytte sine egne ressurser. Liker du ikke forurensende norsk olje, slutt og kjøp den. Ansvaret for oljeforbruket ligger hos forbrukerne, oljeproduksjonen hadde vært akkurat like stor selv om Norge hadde besluttet å avslutte sin egen produksjon.

Mike Curtis har et poeng, og det er at norsk selvgodhet ikke nødvendigvis står i stil med våre handlinger. Imidlertid er jeg overrasket over at den type diskusjon tydeligvis har slått røtter i utlandet. Jeg hadde ingen anelse om at vi blir oppfattet som selvgode og skinnhellige også i utlandet.  I denne sammenhengen er artikkelens kommentarfelt svært interessant. Av en eller annen merkelig grunn møter Curtis unison motbør her. Flere virker til og med opprørt over at nettopp Norge blir gjenstand for den type kritikk. Den eneste forklaringen jeg kan komme på er at The Guardian representerer den britiske venstresiden og at flertallet av kommentarene kommer fra briter som har Norge som en slags kjæledegge og som mener at Norge bør være en modell for Storbritannia. Kvaliteten på kommentarene faller dessverre dramatisk når nordmenn blander seg inn, men det er en annen historie.

Intet nytt under solen?

05.06.09

The New York Times skildret i fjor hvordan solen preger livet på Svalbard:

As they worked, the shaft of light grew to fill a large swath of the valley. On their way home, they made a beeline with their snowmobiles for the light. And there it was, between two mountains: the sun.

“Look at it!” they shouted in unison. “Look at it!” The scientists hugged, did little jigs in the snow, and then stood motionless, awe-struck. Back on campus in town, advance reports about the solar spotting filtered in, and other students headed off on snowmobiles to check it out.

Swedes, the Mexicans of Norway

25.05.09

Nok en interessant artikkel fra The New York Times. Denne er riktignok et og et halvt år gammel, men innholdet er minst like aktuelt nå. Det dreier seg selvfølgelig om svenske ungdommer som jobber i Norge. Høydepunktet kommer i et intervju av en ansatt i den svenske interessorganisasjonen i Norge:

Most of the Swedes interviewed said they did not feel discriminated against by the Norwegians.

But Ms. Karlsson at the Swedish Association said she was miffed by an advertisement for an apartment that said it would be good for “Swedes or Poles.”

“Nothing bad about Poles, but that’s not really how we see ourselves,” she said, referring to the fact that hundreds of thousands of Poles have sought higher paying jobs in Western Europe since the expansion of the European Union in 2004.

Virker som det eksisterer litt komplekser angående fremmedarbeiderrollen altså. Uansett blir det interessant å se om svenskeinvasjonen vil øke i årene som kommer.

En norsk finansminister i New York…

22.05.09

Det er alltid interessant å lese hvordan andre land ser på Norge. Den 13. mai hadde The New York Times en lengre artikkel om norsk økonomistyring. Den legger spesiell vekt på den langsiktige tankegangen:

With a quirky contrariness as deeply etched in the national character as the fjords carved into its rugged landscape, Norway has thrived by going its own way. When others splurged, it saved. When others sought to limit the role of government, Norway strengthened its cradle-to-grave welfare state.

Kommentarfeltet er minst like interessant, hvor overraskende mange har sterke og velformulerte meninger om eksempelet Norge og om det er relevant for økonomidebatten i USA. En ungarer (av alle ting) topper imidlertid alt med følgende forklaring på norsk eksepsjonalisme:

As the glacial ice retracted some 10.000 years ago and everyone else was happy, a group of die hard savages did something strange; they followed it. And where everyone else would have long halted – at least at the point where the sun did not show for a good part of wintertime, these people continued, not stopping until they faced the Russian bear and stood their ground north of 70 degrees. Surely, this heritage must be the explanation for their differentness (yes, I know), this strange and rare breed.

Underholdende så det holder, og kanskje finnes det et fnugg av sannhet i det.