Archive for the ‘3’ Category

Some Like It Hot

26.05.10

Jeg har begynt litt med filmtitting igjen nå som ting har roet seg. Første film på planen var den klassiske komedien «Some Like It Hot» fra 1959. Denne filmen er ganske interessant i et historisk perspektiv da den var ganske dristig for sin tid, med til tider dristige klesdrakter og et liberalt forhold til homofili. Handlingen er bygd opp som en farse, med komiske elementer og stadige forviklinger i skjønn forening, alt lagt til forbudstidens USA med det som fulgte av kriminalitet og generelt ubehag. Filmen er nokså lettbent og satte ikke så veldig mange dype spor i meg. For selv om det hele er rimelig underholdende og vellagd, må jeg være ærlig å si at jeg ikke helt forstår at dette filmen har oppnådd klassikerstatus. Vel, en grunn kan være at Marilyn Monroe har en av hovedrollene, men selv om hun gjør en veldig god jobb fører ikke det til at dette blir en komedie som utmerker seg noe særlig. Det eneste jeg i bunn og grunn satt igjen med var Monroes minneverdige fremføring av «I Wanna Be Loved By You», men for all del, det kan godt være jeg som er sær. Uansett holder ikke dette til mer terningkast 3 på min terning.

Advertisements

Up

04.02.10

Som en ganske stor fan av Pixars tidligere verker var det aldri et spørsmål om jeg skulle se deres nyere film, men heller når det skulle skje. For noen dager siden skjedde det, og nå har jeg rotet meg til å skrive en anmeldelse av «Up». Det er vanskelig å anmelde en slik film da skapernes tidligere nivå er skyhøyt, noe som sannsynligvis medfører urimelige forventninger. Dette må has i bakhodet når jeg sier at denne filmen var en ørliten skuffelse for meg. Det er først og fremst historien og karakterene som ikke var overbevisende nok. Selv om filmens første del tar seg god tid når den presenterer filmens hovedperson, endte jeg opp som en ganske likegyldig tilskuer til de påfølgende hendelsene. Jeg tror grunnen er at på tross av den omfattende introduksjonen ender hovedpersonen opp uten noen personlighet og klare kjennetrekk å forholde seg til.  Bedre blir det ikke av at hovedpersonen ender opp med en rimelig irriterende sidekick som det er enda vanskeligere å sympatisere med. Historien var heller ikke noe å juble over. Den inneholder egentlig utrolig lite og mye fylles opp med repetitiv action, gåing og kjekling.

Filmen reddes i mine øyne fra et solid mageplask ved hjelp av solid håndverk når det kommer til stemmer, lyder, musikk animasjon og humor. Flere ganger ble jeg imponert over hvor fantastisk ting så ut på tross av den tegneserieaktige stilen. Noen av scenene og karakterene var gjennomført morsomme i den litt teite stilen som har blitt et slags varemerke for Pixar.  Uansett blir dette altfor ujevnt og skuffende fra filmskapere som gjentatte ganger har imponert med fantastisk historiefortelling og minneverdige karakterer. Jeg er klar over at denne filmen ble vist i 3D på kino, men jeg tviler på at det ville ført til noen stor endring i mitt syn på den da kritikken min går kun på ikke-visuelle ting. Dette var i mine øyne muligens den svakeste Pixar-filmen av dem alle, jeg ender opp på: terningkast 3.

Knocked Up

11.01.10

Flere ulike individer jeg har kjennskap til har snakket pent om denne filmen, og siden det er snakk om individer som ikke ligner så veldig mye på hverandre borget det for kvalitet. Personlig har jeg ikke sånn utrolig stor sans for den nye amerikanske komedie-bølgen med manusforfatteren og produsenten Judd Apatow i spissen, men filmene i denne kategorien (hvis den i det hele tatt eksisterer) har vært sånn tålelig grei underholdning. «Knocked Up» faller i mine øyne glatt i samme kurv som de lignende filmene jeg har sett. Filmen forsøker å blande komedie med drama, et grep som jeg også tidligere har uttrykt skepsis til. Den er hverken hysterisk morsom eller en interessant fortelling, noe som gjør at den faller mellom to stoler i mine øyne. Den mannlige hovedpersonen er i bortsett fra de siste ti minuttene gjennomført ufyselig, noe som ødela en del for meg. Filmen kunne ha blitt en sjarmerende liten dramafilm hvis en del av komedien hadde blitt tonet ned. På tross av alt dette er ikke filmen helt verdiløs da jeg fant noen av karakterene og scenene genuint morsomme. Det hele blir dessverre altfor ujevnt, derfor ender jeg opp på: terningkast 3.

(Jeg ser nå at anmeldelsen glatt kunne ha glidd inn i «God Kveld Norge», men jeg er ikke i stand til å prestere bedre i dag. Beklager.)

Transformers: Revenge of the Fallen

04.01.10

Jeg ble litt positivt overrasket over og ganske underholdt av den første Transformers-filmen, så jeg valgte å gi oppfølgeren sjansen. Kort oppsummert fortsetter denne filmen hvor den andre sluttet, både handlingsmessig og stilmessig. Det filmen lykkes med er at den holder et fint driv og den er forholdsvis underholdende til å være en forholdsvis meningsløs actionfilm. CGI-en er tidvis imponerende og i likhet med den forrige filmen lykkes de med å fremstille de ulike robotene som personer på tross av svært sparsom dialog. Filmen lykkes derimot mindre godt med resten. Dialogen er tidvis horribel og de humoristiske elementene blir litt slitsomme i lengden, delvis fordi mange av dem er identiske med de i forgjengeren. Mye av dette er på grunn av at filmene er lagt opp i en selvironisk stil, men jeg tror disse filmene kunne ha godt av å ta seg selv noe mer seriøst. På tross av at jeg ble underholdt, skorter der for mye på mange områder; terningkast 3.

Angels and Demons

25.12.09

Jeg hadde ikke så veldig høye forhåpninger til denne filmen etter etter at «The Da Vinci Code» ble noe av en skuffelse i mine øyne. Jeg har lest begge bøkene og jeg synes det var underholdende saker, filmene klarer dessverre ikke å overføre bøkenes sterke sider i god nok grad. I likhet med «The Da Vinci Code» sliter «Angels and Demons» med å overføre intensiteten og spenningen fra boken. Så selv om skuespillet, regien og scenografien er god nok, blir filmen aldri spennende nok i mine øyne. Den sliter voldsomt med tempoet og virker overilt, noe som igjen fører til at jeg ikke ble sugd inn i det som skjedde på lerretet. Likevel synes jeg filmen er noe mer balansert og vellykket enn forgjengeren uten at jeg klarer å sette fingeren på noe konkret. På tross av en viss underholdningsverdi er uansett denne filmen et eksempel på noe som kunne vært så mye bedre; terningkast 3.

Fanny og Alexander

12.11.09

fanny_alexander1

Hvis du får et déjà vu nå, så er det ganske naturlig ettersom jeg skrev en anmeldelse om filmen «Fanny och Alexander» for ikke så lenge siden. Jeg hadde æren av å overvære Nationaltheatrets oppsetning av historien på mandag. Jeg er om mulig enda mindre kvalifisert som teateranmelder enn som filmanmelder, men jeg tenkte jeg skulle dele noen av tankene mine likevel.

Jeg ble i grunn ganske kulturfilosofisk der jeg satt i den storslåtte  salen og overværte det hele. For mens ting utspilte seg på scenen, snurret og gikk filmen i hodet mitt og jeg endte opp med å sammenligne alle scenene med sine filmatiske motstykker. Og etter hvert som alle disse sammenligningene omtrent uten unntak gikk i teaterversjonens disfavør, begynte jeg å spekulere over hvorvidt teateret i bunn og grunn kan tenkes å være en mindreverdig fortellingsform i forhold til filmlerretet. Dette er jo i bunn og grunn ganske sinnsyke tanker i og med at jeg har hatt mange flotte opplevelser i teateret som har satt spor. Film har langt større fleksibilitet når det kommer til klipping og visuelle intrykk, mens teateret kan tilby nærhet til det som skjer og en helt annen atmosfære. Uansett gjorde teaterversjonen langt mindre inntrykk på meg enn filmversjonen.

For det første må jeg forklare hvorfor dette anses som en av de største oppsetningene på Nationaltheatret på lenge. Stykket har et imponerende stjernegalleri i norsk sammenheng med navn som Kåre Conradi, Kjersti Holmen, Kim Haugen, Kari Simonsen Nils Ole Oftebro, Mari Maurstad, Sverre Anker Ousdal og Thorbjørn Harr m.fl. på rollelisten. I tillegg er hele oppsetningen utrolig påkostet når det kommer til kostymer og scenografi, noe som gjør stykket visuelt svært imponerende. Totalprodukten blir likevel mindre godt enn summen av delene skulle tilsi. Rolletolkningene varierer fra et godt stykke unna til ikke i nærheten av standarden som ble satt av deres svenske kolleger. Regissøren har valgt å inkludere en fortellerstemme i Conradis skikkelse som ikke var inkludert i filmen. Dette er på mange måter et forståelig valg for å gi stykket flyt, men grepet fungerer ikke særlig godt sett under ett. Deler av stykket, spesielt starten, er noe hektisk og rotete og generelt går stykket for raskt frem. At musikken ikke er live er også noe som trekker ned.  Sett under ett var stykket interessant og noe som definitivt var morsomt å få med seg, men det ble en liten skuffelse i forhold til originalverket; terningkast 3.

Det må uansett tillegges at dette stykket har fått til dels euforiske anmeldelser i norsk og svensk presse, så jeg er sannsynligvis i et solid mindretall når det gjelder meninger om dette stykket.

Oceans Thirteen

25.10.09

oceans_thirteen

Oceans-filmene har alltid vært noe spesielle. Første film i serien, «Oceans Eleven», var en remake av en film med samme navn fra 1960 med Frank Sinatra, Dean Martin og Sammy Davis jr. Filmen var spekket med stjerner og forsåvidt vellaget og underholdende. De forsøkte å gjenta suksessen med «Oceans Twelve» tre år senere, men den var i mine øyne langt mindre vellykket. Likevel valgte jeg å gi «Oceans Thirteen» en sjanse.

Det er egentlig ikke så veldig mye interessant å si om denne filmen. Det er forsåvidt fortsatt morsomt å se diverse superstjerner boltre seg i hverandres nærvær, men det er mye som halter. Vitsene er dårligere og historien er noe svakere enn tidligere og hele prosjektet lider av manglende oppfinnsomhet og lidenskap. På den andre siden er det uforpliktene, velprodusert underholdning, noe som redder filmen fra total meningsløshet. Jeg gir den derfor terningkast 3.

Inglourious Basterds

16.09.09

inglourious-basterds-1

Da er det på tide med en noe forsinket filmanmeldelse. Før helgen så jeg Quentin Tarantinos siste film; Inglourious Basterds. Jeg er ikke en spesielt stor fan av Tarantino (i forhold til mange andre), men jeg synes han har gode øyeblikk som er svært severdige. Denne filmen bygger på mange måter opp under dette inntrykket. Jeg var spent på hvordan Tarantino ville fortelle en historie satt under andre verdenskrig, noe som har fått et noe blandet resultat. Premisset for selve filmen er interessant nok, og jeg synes Tarantino klarer å skape en tidsriktig atmosfære. Men hele opplegget blir gradvis mer tøvete ettersom filmen skrider frem og jeg klarte ikke helt å engasjere meg i det som skjedde. Mange vil hevde at man ikke skal ta Tarantino så seriøst som jeg ofte gjør, men det jeg først og fremst etterlyser er en klar rød tråd gjennom hele filmen. Noen scener kunne vært tatt rett ut av en seriøs krigsfilm, mens andre omtrent er parodier på en komedie. To skuespillere redder imidlertid denne filmen fra mageplask: Christoph Waltz som Hans Landa og Mélanie Laurent  som  Shosanna Dreyfus. For meg er denne filmen Quentin Tarantino på det jevne: terningkast 3.

In Bruges

30.07.09

in_bruges

Noen synes kanskje jeg er en gavmild faen når det kommer til å gi filmer terningkast. Forklaringen er den at jeg ofte gjør mitt beste for ikke å ende opp med å se noe jeg vil synes er en dårlig film. Noen ganger får man imidlertid ikke det man forventer eller håper. Dette må kunne sies å være tilfellet for «In Bruges». For det første presenterer denne filmen den kjedeligste og mest uinteressante begynnelsene jeg noensinne har sett. Jeg forventer for all del ikke at hver film skal starte som en James Bond-film, men det får være måte på. Deretter havner filmen i samme klemma som Burn After Reading, nemlig det å forsøke å kombinere svært alvorlige temaer med komedie. Som nevnt fungerer dette dårlig på meg. De komiske elementene fungerer likevel godt innimellom, noe som resulterer i en håndfull genuint morsomme og minneverdige sitater. Jeg liker også hvilken rolle byen Brügge (Bruges på engelsk) har som setting og viktig del av historien, selv om også dette kunne ha vært gjennomført bedre. Alt i alt var dette en filmopplevelse under par for meg som likevel ikke var helt bortkastet på grunn av de få men klassiske høydepunktene; terningkast 3.

Burn After Reading

17.07.09

burn_after_reading

Cohen-brødrene er ikke mine absolutte favoritter når det kommer til regissører, men de lager som oftest gode og underholdende filmer. Jeg er usikker på om Burn After Reading kommer i denne kategorien. Filmen er i og for seg fylt med interessante og morsomme karakterer, men de kommer på mange måter ikke til sin rett. Jeg følte at jeg ikke ble godt nok kjent med dem til at jeg skulle bry meg om det som skulle skje senere. Dette gjelder spesielt Brad Pitts karakter, som var filmens høydepunkt for min del. Jeg har dessuten alltid hatt problemer med komedier med svart tilsnitt, slik denne filmen utvikler seg til. Jeg synes at filmer som oftest fremstår som schizofrene når de blander tøv med alvorlige temaer. Dette har ingenting med fintfølenhet å gjøre, men heller fordi jeg ønsker at filmer skal holde seg til en ting av gangen. Alt i alt en film hvor det er litt for langt mellom høydepunktene: Terningkast 3.