Archive for april, 2010

Statusoppdatering

24.04.10

De observante har sikkert lagt merke til at det har vært langt mellom oppdateringene i det siste. Dette har å gjøre med en litt travel periode på universitetet for tiden som vil vare til slutten av mai. Eventuelle innlegg i denne perioden vil i beste fall være sporadiske, i verste fall ikke-eksisterende. Dette betyr ikke at denne bloggen er død, men at jeg kommer sterkere tilbake når det er en del mindre stress.

Reklamer

The Damned United

05.04.10

Fotballfilmen er en sjanger som inneholder imponerende mengde søppel og mange mener at det rett og slett ikke eksisterer en eneste god film om verdens mest populære idrett. Ryktene ville imidlertid ha det til at «The Damned United» faktisk endelig er det unntaket som bekrefter regelen. Denne filmen er basert på en bok med samme navn, et slags kvasidokumentarisk verk om den legendariske fotballtreneren Brian Clough med vekt på hans 44 dager som trener for Leeds United i 1974. For de som ikke har hørt om denne personen før, kan han litt upresist kalles Englands svar på Nils Arne Eggen, bare mer arrogant, aggressiv og kontroversiell. Historien til Brian Clough er i utgangspunktet fantastisk og egner seg svært godt for filmatisering. Hans karriere som trener innehold noen av de høyeste toppene i fotballhistorien, men også noen av de laveste dalene. I filmen skildres disse to ytterpunktene med hans fantastiske karriere i Derby County og det nevnte oppholdet i Leeds om endte etter bare en og en halv måned.

Kort sagt synes jeg dette var en veldig god film. Jeg har allerede nevnt historien som kanskje den sterkeste siden. Filmen inneholder mange momenter som utgjør god fortellerkunst: skildring av opp- og nedturer, en fascinerende hovedperson og sterke mellommenneskelige relasjoner på godt og vondt. Selv om en del av scenene er oppdiktede, får man kjennskap til essensen av mannen Brian Clough, en høyst kapabel og karismatisk person med et noe tragisk tilsnitt. Filmen gir også et innblikk i maktforholdene som eksisterte og fortsatt eksisterer innad i fotballklubber. Til slutt gir filmen et utrolig sterkt tidsbilde fra 70-tallet og viser på en fantastisk effektfull måte hvor mye fotballen i England har forandret seg på 40 år. Det som en gang utelukkende var arbeiderklassens flukt fra hverdagen, med den sjarmen, intensiteten og råskapen som fulgte, har i dag blitt en blankpolert milliardindustri hvor pengene spiller den sentrale rollen og hvor arbeiderklassen omtrent ikke har råd til å gå på kamper lenger. Det er vanskelig å sette fingeren på noe som ikke var tilfredsstillende, filmen føles kanskje noe kort og kunne kanskje trengt et større budsjett for å lage en enda mer overbevisende gjenskaping av 70-tallet. Likevel er dette er en film som lykkes med nesten alt, og den er et must for alle de som bryr seg om fotball generelt og kanskje engelsk fotball spesielt; terningkast 5.

Diverse Tøv IX

03.04.10

En luring fant ut at han ville lage et kor sammensatt av 185 separate YouTube-bidrag, resultatet er slående. Det finnes nok av personer som ikke eier selvrespekt og som er mer enn villig til å vise det frem, sjelden blir det like underholdende som denne hobbymimeren. Over til filmenes verden. Noen har satt sammen en video med de 160 beste filmsitatene av kanskje den beste skuespilleren noensinne, nemlig Arnold Schwarzenegger. Jeg velger også å trekke frem en video som viser teknologiens magi i film- og TV-produksjoner selv om en tøs av en person linket til den i et kommentarfelt før jeg rakk å gjøre det. Videoen er likevel så interessant at den fortjener all den oppmerksomhet den kan få.

The Ghost Writer

03.04.10

Tidligere denne uken var det tid for kinobesøk igjen og det var Roman Polanskis nyeste film, «The Ghost Writer», som sto på planen. Jeg skal ikke skryte på meg noe Filmen går muligens under sjangeren politisk thriller, men det er vel snakk om glidende overganger her. Roman Polanski er en mester på å lage paranoid og mystisk stemning i filmer og jeg vil si at han lykkes svært godt også i denne filmen. Helt fra filmen begynner får man en følelse av at noe er galt, men få floker løses opp før helt på slutten av filmen. Underveis skjedde det strengt tatt ikke så veldig mye, men den intense stemningen og flere underholdende scener gjorde at tiden gikk fort.

Derfor er det litt trist at det skjærer seg jo nærmere filmen kommer mot slutten. Etter at hele handlingen har bygd seg opp til klimakset slutter det altfor fort med en noe merkelig slutt som er full av logiske brister. Historien blir i det hele tatt litt for enkel, jeg bygde meg opp forventinger om et langt mer innfløkt plot enn det som til slutt ble servert. På tross av dette ble jeg underholdt så og si hele veien og det er jo i bunn og grunn det som teller aller mest. Det er bare så dumt at det som kunne ha vært en fantastisk film ender opp med å bli en god film; terningkast 4.