Obamamania

Først må jeg beklage for mangelfull oppdatering av bloggen i det siste, men det har vært litt hektisk med familiebesøk og hjemreise til Trondheim de siste dagene.

Jeg skriver dette innlegget med fare for å fremstå som en ukritisk fanboy av Barack Obama, men jeg tar sjansen likevel (for de som skulle lure så stiller jeg meg veldig positiv til Obamas inntreden i presidentembetet, men jeg er på ingen måte ukritisk til hans handlinger). Jeg hadde opprinnelig tenkt å betrakte fredsprisdagen foran TV-skjermen, men ettersom jeg skulle kjøpe noen julegaver endte jeg opp i byen likevel. Jeg ble rimelig raskt sugd inn i den surrealistiske stemningen som rådet i vår hovedstad med helikoptre susende over hustakene, barrierer rundt hvert hjørne og politifolk nok til å få gamle DDR til å fremstå som et livlig og fritt samfunn.

Etter en del surring rundt i byen endte jeg opp ved rådhuset hvor utdelingen skulle foregå. Etter en stund forsto jeg at jeg sannsynligvis ikke kom til å se en snurt av  hedersgjesten, men oppstyret rundt var såpass underholdende at jeg ble stående. Etter handling av en håndfull julegaver avtalte jeg med en venn at vi skulle slutte oss til menigheten utenfor Grand for å få med oss den tradisjonsrike vinkingen fra balkongen. Etter en time med venting var det duket for to minutter og trettito sekunder med beskuing av verdens mektigste mann med frue. Stemningen var ganske spesiell med jentete tenåringshyl som det mest fremstående elementet. Etter at seansen var over, tok det en god stund å komme seg vekk da det var barrierer over alt. Vi ble også delvis innestengt av demonstrasjonstoget som var parkert lengst bak, dette var en interessant blanding av Sosialistisk Ungdom, tamiler og Ron Paul-tilhengere. Jeg tok noen bilder, og noen av dem ble tålelig klare på tross av mangelfullt utstyr.

Helikoptre sørget for øredøvende bråk gjennom dagen.

Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene.

Politi nok til alle. For anledningen godt bevæpnet.

Giske the Man.

Plassen fylles opp av biler, med saftige amerikanske SUV’er som siste tilskudd.

Barack og Michelle Obama på balkongen.

En litt innzoomet versjon for de skuelystne.

Alt i alt var jeg fornøyd med at jeg tok med tiden til å bivåne dette direkte da dette sannsynligvis er noe folk kommer til å snakke om en stund. Selv om det representerer nissementalitet av høyeste grad, fremsto dette for meg som en dag hvor verden kom til Norge og snudde Oslo på hodet gjennom et døgn. Det var spennende så lenge det varte, men kanskje det var bra at alt gikk tilbake som normalt?

Advertisements

3 kommentar to “Obamamania”

  1. Are Says:

    Nissementalitet er på sin plass når vi snakker desember! Det eneste jeg har å utsette på innlegget er bildeteksten under bildet av ryggen til Giske…

  2. Are Says:

    Vel… rygg og rygg.

  3. annikken Says:

    Haha, ler av beskrivelsen av demonstrantene! Hørte rykter om at dere var groupies. Etter bildet å dømme så ser det jo ut til at dere stod ganske nærme Grand også.

    For meg er heller ikke Giske the Man. Heller the unMan…menmen, hver sin smak;)

    Ønsker deg en fin juleferie, Markus!! Sees i januar:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: