Fanny og Alexander

fanny_alexander1

Hvis du får et déjà vu nå, så er det ganske naturlig ettersom jeg skrev en anmeldelse om filmen «Fanny och Alexander» for ikke så lenge siden. Jeg hadde æren av å overvære Nationaltheatrets oppsetning av historien på mandag. Jeg er om mulig enda mindre kvalifisert som teateranmelder enn som filmanmelder, men jeg tenkte jeg skulle dele noen av tankene mine likevel.

Jeg ble i grunn ganske kulturfilosofisk der jeg satt i den storslåtte  salen og overværte det hele. For mens ting utspilte seg på scenen, snurret og gikk filmen i hodet mitt og jeg endte opp med å sammenligne alle scenene med sine filmatiske motstykker. Og etter hvert som alle disse sammenligningene omtrent uten unntak gikk i teaterversjonens disfavør, begynte jeg å spekulere over hvorvidt teateret i bunn og grunn kan tenkes å være en mindreverdig fortellingsform i forhold til filmlerretet. Dette er jo i bunn og grunn ganske sinnsyke tanker i og med at jeg har hatt mange flotte opplevelser i teateret som har satt spor. Film har langt større fleksibilitet når det kommer til klipping og visuelle intrykk, mens teateret kan tilby nærhet til det som skjer og en helt annen atmosfære. Uansett gjorde teaterversjonen langt mindre inntrykk på meg enn filmversjonen.

For det første må jeg forklare hvorfor dette anses som en av de største oppsetningene på Nationaltheatret på lenge. Stykket har et imponerende stjernegalleri i norsk sammenheng med navn som Kåre Conradi, Kjersti Holmen, Kim Haugen, Kari Simonsen Nils Ole Oftebro, Mari Maurstad, Sverre Anker Ousdal og Thorbjørn Harr m.fl. på rollelisten. I tillegg er hele oppsetningen utrolig påkostet når det kommer til kostymer og scenografi, noe som gjør stykket visuelt svært imponerende. Totalprodukten blir likevel mindre godt enn summen av delene skulle tilsi. Rolletolkningene varierer fra et godt stykke unna til ikke i nærheten av standarden som ble satt av deres svenske kolleger. Regissøren har valgt å inkludere en fortellerstemme i Conradis skikkelse som ikke var inkludert i filmen. Dette er på mange måter et forståelig valg for å gi stykket flyt, men grepet fungerer ikke særlig godt sett under ett. Deler av stykket, spesielt starten, er noe hektisk og rotete og generelt går stykket for raskt frem. At musikken ikke er live er også noe som trekker ned.  Sett under ett var stykket interessant og noe som definitivt var morsomt å få med seg, men det ble en liten skuffelse i forhold til originalverket; terningkast 3.

Det må uansett tillegges at dette stykket har fått til dels euforiske anmeldelser i norsk og svensk presse, så jeg er sannsynligvis i et solid mindretall når det gjelder meninger om dette stykket.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: