DeUsynlige

deusynlige

Helgens andre film ble den relativt ferske og kritikerroste norske filmen DeUsynlige. Jeg var spent på denne ettersom jeg synes at regissør Erik Poppes to forrige filmer, Schpaa og Hawaii Oslo, er svært severdige. Nok en gang er det ikke en hyggelig søndagstur som står på planen for den godeste Poppe. Denne gangen er temaene drap og tilgivelse. Nok en gang synes jeg Poppe klarer å lage en veldig god film, uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor. Skuespillet er riktignok overraskende solid til å være en norsk film (vi slipper dessuten å se de overbrukte ansiktene til Hennie, Broch, Torp, Joner, Tjelta, Baasmo Christiansen osv.) og musikken passer svært godt til handlingen. Historien er verken spesielt oppsiktsvekkende eller original, men jeg ble uansett dratt inn i den og jeg begynte raskt å bry meg om de involvertes skjebne. Noen deler av filmen er imidlertid litt for langdryg, noe som trekker litt ned. Uansett var denne filmen en sterk opplevelse som satt i meg dagen etter. Dette er den filmen som har vært nærmest terningkast seks etter at jeg begynte å skrive mine middelmådige minianmeldelser, men det blir likevel terningkast 5.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: