Archive for juli, 2009

Ikke akkurat Super Mario

31.07.09

Noen ganger kommer man over ting som er så sjokkerende at man ikke vet hvor man skal gjøre av seg. For meg, og sannsynligvis for mange andre, har antallet slike tilfeller økt proporsjonalt med tid brukt på internett. Hadde det ikke vært for internett, ville jeg sannsynligvis aldri hørt om spillet «Plumbers Don’t Wear Ties». Etter å ha sett denne «anmeldelsen» ønsker jeg kanskje at jeg aldri hadde hørt om det heller.

Reklamer

In Bruges

30.07.09

in_bruges

Noen synes kanskje jeg er en gavmild faen når det kommer til å gi filmer terningkast. Forklaringen er den at jeg ofte gjør mitt beste for ikke å ende opp med å se noe jeg vil synes er en dårlig film. Noen ganger får man imidlertid ikke det man forventer eller håper. Dette må kunne sies å være tilfellet for «In Bruges». For det første presenterer denne filmen den kjedeligste og mest uinteressante begynnelsene jeg noensinne har sett. Jeg forventer for all del ikke at hver film skal starte som en James Bond-film, men det får være måte på. Deretter havner filmen i samme klemma som Burn After Reading, nemlig det å forsøke å kombinere svært alvorlige temaer med komedie. Som nevnt fungerer dette dårlig på meg. De komiske elementene fungerer likevel godt innimellom, noe som resulterer i en håndfull genuint morsomme og minneverdige sitater. Jeg liker også hvilken rolle byen Brügge (Bruges på engelsk) har som setting og viktig del av historien, selv om også dette kunne ha vært gjennomført bedre. Alt i alt var dette en filmopplevelse under par for meg som likevel ikke var helt bortkastet på grunn av de få men klassiske høydepunktene; terningkast 3.

Låt den rätte komma in

26.07.09

lettherightoneinpic

Har nettopp sett den svenske filmen «Låt den rätte komma in» av den enkle grunn at den har sneket seg inn på den meget eksklusive Top 250-listen til IMDB. Dette blir nok en merkelig anmeldelse ettersom jeg er av den klare oppfatning at jo mindre man vet om denne filmen før man ser den, jo bedre blir den. Det jeg kan si er at jeg synes denne filmen er et imponerende stykke håndtverk. Filmteknisk sett er den uovertruffen med mange originale grep og fantastiske bilder. Det er interessant å se hva svenskene får til og denne filmen er noe norske filmskapere bør strekke seg etter. Historien er basert på en svensk bok med samme navn og er i mine øyne ganske sinnsyk, mye på grunn av at man har med barn og gjøre i hovedrollene. Det var flere tilfeller hvor jeg ble sittende og måpe i overraskelse av flere scener i filmen. Historien hører i utgangspunktet til en sjanger jeg er noe skeptisk til, men den originale settingen (et vinterkledt Stockholm på starten av 80-tallet) og barn i hovedrollene gjør det hele mer nyskapende og interessant. Alt i alt en film jeg vil anbefale sterkt fordi den er unik på en positiv måte, jeg ender for min del opp på terningkast 5.

Milk

22.07.09

milk_sean_penn

Sean Penn mottok sin andre Oscar (den første fikk han i 2003 for sin rolle i filmen «Mystic River») i år for sin rolle som den amerikanske homoaktivisten Harvey Milk i filmen «Milk». Selv om å portrettere en homofil person er selve snarveien over alle snarveier til å få oppmerksomhet fra akademiet, må jeg si at Penn gjør en imponerende jobb som fortjener den oppmerksomheten den har fått. Uten at jeg kjenner særlig godt til den virkelige Harvey Milk, må jeg si at Penn gjennomgår en imponerende forandring fra den type roller jeg har sett ham gjort tidligere. Stemmen, kroppsspråket og ansiktsuttrykket fremstår som utrolig gjennomarbeidet gjennom hele filmen.

I en film hvor Penn er med i så og si hver eneste rute, fører dette alene langt på vei til at filmen blir god i mine øyne. Jeg synes i tillegg at historien er interessant og engasjerend. Filmen klarer også å skape en overbevisende 70-tallsstemning ved hjelp av autentiske opptak fra de virkelige hendelsene. I det hele tatt er det svært lite som ikke er tilfredsstillende i denne filmen. Kanskje starter den noe for sent i Harvey Milks liv for å forstå hvorfor han gjennomgikk den utviklingen han gjorde. Jeg ender uansett opp på terningkast 5.

Valkyrie

20.07.09

valkyrie_lg

For nøyaktig 65 år siden forsøkte en gruppe tyskere å ta livet av Adolf Hitler, denne hendelsen har senere blitt kjent som 20.juli-attentatet. I den forbindelse var det interessant å se hvordan den mye omtalte filmatiseringen «Valkyrie» klarer å gjenfortelle hendelsene. Sant og si ble jeg faktisk  noe positivt overrasket. Jeg hadde forventet en noe enklere film med høyere tempo enn det som var tilfellet. Castingen er noe merkelig omtrent over hele linjen, med et hederlig unntak for Tom Cruise. Uavhengig av hans personlige liv har han alltid i mine øyne fremstått som en svært god skuespiller, og han skuffer heller ikke her. Skuespillet hans inneholder ikke de store Oscar-verdige øyeblikkene, men han fremstår som en troverdig utgave av Claus von Stauffenberg gjennom hele filmen. Det britiske stjernegalleriet, med Bill Nighy, Kenneth Branagh og Tom Wilkinson i spissen sliter etter min mening med å fremstå som troverdige tyske militære. Mye har selvsagt med språk og gjøre, men også med at dette momentet i likhet med alle filmer som involverer persongalleriet i Nazi-Tyskland dessverre må sammenlignes med hvordan det ble løst i mesterverket «Der Untergang» (med andre ord perfekt). Filmen klarer heller ikke helt å skildre karakterene godt nok. Jeg satt med følelsen av at jeg ikke helt visste hvem de som sto bak attentatforsøkene egentlig var. Filmen hadde kanskje hatt bruk for en ekstra time til dette formålet, men da hadde det riktignok blitt snakk om en helt annen film. Det filmen imidlertid filmen lykkes langt bedre med er å holde et spennende driv gjennom hele filmen som er en thriller verdig. Dette gjennomføres med avmålte scener som det ikke dveles for mye med før handlingen drives videre og ved et intenst og godt soundtrack. Likevel er filmen detaljerik og dermed interessant hvis man ikke er altfor kjent med hendelsene i forbindelse med plottet. Dette drivet bragte med seg en kjærkommen bieffekt for meg, nemlig at filmen er veldig spennende selv om jeg til enhver tid var klar over hvordan det hele endte. Dette er en stor prestasjon, noe som fører til at filmen får et fortjent terningkast 5 fra meg.

We love da moon (’cause it is close to us)

20.07.09

Som de fleste sikkert har fått med seg nå, så er det i dag 40 år siden mennesket for første gang satte sin fot på månen. Jeg skal ikke begi meg ut på noen lengre filosofisk utredning om betydningen av denne dagen, men heller lenke til et tankevekkende bildegalleri og en liste over interessante fakta om turen som ikke er så kjent. For eksempel:

7. When Buzz Aldrin joined Armstrong on the surface, he had to make sure not to lock the Eagle’s door because there was no outer handle.

Overskriften henspiller forøvrig på den vakreste hyllesten jeg har sett av vår kjære måne.

Sk8rboi

17.07.09

Jeg ser nå at mine fire siste innlegg er filmanmeldelser, noe som gjør meg noe bekymret da dette ikke skal være noen rendyrket filmblogg. Jeg har imidlertid funnet ut at filmer gir god inspirasjon for nye innlegg. Dessuten er sommeren en fin tid å se film, det vil nok roe seg ned noe i løpet av høsten.

Jeg kom over en fascinerende film av noen skatere som kjører nedover en vei et sted i USA. Jeg tror det var blandingen av skating i dress, de vakre omgivelsene og det faktum at de tar igjen en bil som fengslet meg. Moroa starter rundt 2:30.

Burn After Reading

17.07.09

burn_after_reading

Cohen-brødrene er ikke mine absolutte favoritter når det kommer til regissører, men de lager som oftest gode og underholdende filmer. Jeg er usikker på om Burn After Reading kommer i denne kategorien. Filmen er i og for seg fylt med interessante og morsomme karakterer, men de kommer på mange måter ikke til sin rett. Jeg følte at jeg ikke ble godt nok kjent med dem til at jeg skulle bry meg om det som skulle skje senere. Dette gjelder spesielt Brad Pitts karakter, som var filmens høydepunkt for min del. Jeg har dessuten alltid hatt problemer med komedier med svart tilsnitt, slik denne filmen utvikler seg til. Jeg synes at filmer som oftest fremstår som schizofrene når de blander tøv med alvorlige temaer. Dette har ingenting med fintfølenhet å gjøre, men heller fordi jeg ønsker at filmer skal holde seg til en ting av gangen. Alt i alt en film hvor det er litt for langt mellom høydepunktene: Terningkast 3.

The Reader

14.07.09

the-reader

The Reader er i praksis to filmer i en og jeg kan egentlig ikke si så mye om handlingen uten å ødelegge spenningen for de som ikke har sett den. Den første delen er noe treg og kanskje for lang, men den danner et solid grunnlag for det som skjer i den andre delen. Filmen berører en del kjente temaer (tysk historie), men den bryter også ny mark (uvanlig kjærlighet). Teknisk og skuespillmessig sett er den praktisk talt feilfri, grunnen til at filmen ikke er bedre ligger som antydet i litt tregt tempo og dødtid. Filmens andre halvdel er imidlertid så god at den alene gjør filmen severdig, rådet fra meg blir derfor å være tålmodig hvis du gir filmen en sjanse. Jeg ender for min del opp på terninkast 4.

Vicky Cristina Barcelona

10.07.09

vicky_christina_barcelona_008

Jeg har inntrykk av at man enten elsker eller hater Woody Allen. Jeg havner nok i førstnevnte kategori og det var derfor fristende å se hans nyeste film: Vicky Cristina Barcelona. Tittelen leder tankene hen til en chick-flick av verste sort, men denne filmen var heldigvis en klassisk Woody Allen-resept med alt det fører med seg. Filmen dreier seg om to amerikanske venninner spilt av Rebecca Hall og Scarlett Johanson som reiser til Barcelona og møter en tilsynelatende erketypisk middelhavssjarmør spilt av Javier Bardem og hendelsene i de påfølgende månedene. Filmen toucher mange typiske Allen-temaer som kjærlighet og utroskap, men denne gangen i en spansk setting. Vicky Cristina Barcelona ligner mange andre Woody Allen-filmer, men inneholder likevel mange nok nye momenter til at den er verdt å se. Skuespillet er godt, og Penelope Cruz som spinn hakke tullete femme fatale var en positiv overraskelse. Denne filmen er ikke et mesterverk, men et hyggelig tidsfordriv; terningkast 4.