Archive for juni, 2009

Argumentets makt

30.06.09

Kom over en underholdende og interessant artikkel av en som gikk inn for å lære sine barn argumentasjon:

When my children made an honest attempt to persuade me to let them watch television, for instance, I gave in whenever possible: The win felt doubly rewarding to them. They got to watch their show, and they enjoyed having earned it. My kids grew so fond of debate, in fact, that they disputed the TV itself.

“Why should I eat candy that talks?”

“A doll that goes to the bathroom? I have a brother who does that.” It was as if I’d given them advertising immunization shots.

I tillegg til å være godt skrevet, gir den en enkel innføring i Aristoteles argumentasjonsteknikker.

Reise til finanskrisens avgrunn

27.06.09

Da har jeg bestilt meg en tur til Island i begynnelsen av august for å se hvordan vårt herjede broderfolk har det. Jeg reiser den 8. august og blir til den 13. Jeg reiser med Icelandair (håper de fortsatt har råd til vedlikehold) og skal bo på det ikke fullt så ekslusive Hotell Smari. Jeg satser på at det blir et hyggelig opphold og at de frustrerte islendingene ikke tar sin frustrasjon over skittent rike nordmenn.

Nyttig kunnskap: Finanskrise på færøyisk er «fíggjarkreppan», et meget tøft ord.

The Name of the Game

24.06.09

Jeg må bare påpeke at tittelen på denne bloggen var et desperat resultat av en times tafatt fundering. Den vil bli endret når jeg kommer på noe bedre. Intelligente og sjarmerende forslag tas i mot med åpne armer.

Ellers kan jeg anbefale en fiffig YouTube-video med 100 berømte film-sitater på 200 sekunder. Personlig gjenkjente jeg en god del, men videoen avslørte også en del flaue hull, «Say hell to my little friend» fra Scarface er vel en som stikker seg ut.

Frost/Nixon

23.06.09

frost-nixon-2

Jeg fortsetter med å se filmer jeg nylig har gått glipp av på kino. Frost/Nixon handler om de legendariske intervjuene av Richard Nixon etter at han gikk av som president 9. august 1974 etter avsløringen av Watergate-skandalen. Jeg synes dette var en vellagd film uten at den gjør noe særlig ut av seg. Så vidt jeg har skjønt det er den stort sett tro med slik hendelsene foregikk og blir derfor nesten dokumentarisk i formen. Stilmessig minner den meg derfor litt om The Queen, og det er ikke bare fordi Michael Sheen har hovedrollen i begge. Alt i alt synes jeg dette var en trivelig opplevelse, men som kanskje ikke ga et varig inntrykk: terningkast 4.

Wishful Drinking

21.06.09

episode_4_princess_leia_prisoner

Jeg har nettopp lest boken «Wishful Drinking», det vil si selvbiografien til skuespillerinnen Carrie Fisher som kom etter et slags stand-up show med samme navn. Carrie Fisher, best kjent som prinsesse Leia fra den gamle Star Wars-trilogien, har imidlertid bidratt med langt mer enn laserpistolskyting og posering i metallbikiner i løpet av sitt liv. Hun vokste opp i skyggen av kjendisforeldrene Eddie Fisher (artist) og Debbie Reynolds (skuespillerinne, mest kjent fra «Singin’ in the Rain«), datidens svar på Brangelina. Hun beskriver hvor merkelig det var å vokse opp i Hollywoods kjendisverden, hvordan hun endte opp som nerdesamfunnets store sexsymbol og hvordan hun sank ned i rusavhengighet før hun ble diagnostisert som manisk-depressiv. Hun har dessuten skrevet flere halv-selvbiografiske bøker tidligere, blant annet «Postcards from the Edge«, som senere ble filmatisert. «Wishful Drinking» er en fascinerende bok hvor Fisher ikke sparer på noe og spøker med det meste, noen ganger tror man rett og slett ikke det man leser. En smakebit kan man få fra intervjuet som direkte førte til at jeg kjøpte boken. Hun fremstår som svært intelligent og med en distansert og humoristisk holdning til sin egen skjebne. Den blir imidlertid litt hektisk med jevne mellomrom, jeg hadde gjerne sett at hun utdypet flere av hendelsene som nevnes. Jeg ender opp på terningkast 4, alt i alt et hyggelig tidsfordriv som kunne vært noe bedre.

EDIT: Jeg fant en «hylletale» Carrie Fisher holdt for George Lucas som avlsører hvor vittig og rå hun kan være, flere av disse poengene er tatt fra «Wishful Drinking».

The Curious Case of Benjamin Button

19.06.09

benjamin-button

Fikk endelig sett denne filmen i går og den skuffet i alle fall ikke meg. Den er noe treg i formen, men jeg synes ikke det gjør så mye når den er såpass vellagd. En slik type film er svært avhengig av at man ender opp med å bry seg om menneskene i den, noe jeg gjorde. Mye av æren for dette ligger hos hovedrolleinnehaverne Brad Pitt og Cate Blanchett, to skuespillere jeg har svært stor sans for. Regien er stram, musikken glir godt sammen med handlingen og historien er original og interessant. Mange mener at denne filmen minner om Forrest Gump, noe jeg må si meg enig i, selv om handlingen er svært forskjellig. Likhetene kommer først og fremst fra de stadige hoppene i tid og at historien knyttes til USAs utvikling i det 20. århundre. The Curious Case of Benjamin Button når imidlertid ikke helt opp til Forrest Gumps nivå, og jeg vil derfor gi den terningkast 5.

Velkommen til dommedag

16.06.09

Med jevne mellomrom oppstår det panikk forårsaket av nye fenomener, og selv respekterte medier som Time Magazine lar seg rive med.

«There is a danger…in taking the Devil too lightly, for in doing so man might take evil too lightly as well. Recent history has shown terrifyingly enough that the demonic lies barely beneath the surface, ready to catch men unawares with new and more horrible manifestations.»

Det kan selvsagt være moro å se tilbake på irrasjonell frykt som eksisterte i gamle dager, men det er samtidig frustrerende å se at slik type panikk til stadighet oppstår fordi ingen lærer av historien.

Free at last! Thank God Almighty, I am free at last!

10.06.09

Da var det endelig sommerferie og jeg har ankommet Trondheim for å bedrive kvalitetsdank i noen uker. Været har imidlertid vært begredelig og det ser ut til å være begredelig i mange dager til. Tiden får dermed benyttes til å se filmer som skal ses og lese bøker som skal leses. Nå er det tid for den tvilsomme gleden å se Norge mot Nederland i fotball, satser på å få til noen kvalitetsoppdateringer selv om sommerlatskapen kommer til å ta meg.

Intet nytt under solen?

05.06.09

The New York Times skildret i fjor hvordan solen preger livet på Svalbard:

As they worked, the shaft of light grew to fill a large swath of the valley. On their way home, they made a beeline with their snowmobiles for the light. And there it was, between two mountains: the sun.

“Look at it!” they shouted in unison. “Look at it!” The scientists hugged, did little jigs in the snow, and then stood motionless, awe-struck. Back on campus in town, advance reports about the solar spotting filtered in, and other students headed off on snowmobiles to check it out.

Øst-europeisk konspirasjon?

01.06.09

Litt mer Eurovision mens jeg er i gang. Derek Gatherer, en skotsk molekylærbiolog (av alle ting), er så vidt jeg vet den eneste som har foretatt en seriøs analyse av stemmemønstre i Eurovison-historien. Analysen begynner å bli litt utdatert, men er fortsatt aktuell. Utdrag:

The contest now operates successfully on two levels, appealing equally to western post-modernists who revel in the very tastelessness and contempt for «serious» pop music that appalled the previous intellectual generation, and also to emerging states rediscovering the pan-European spirit of the contest’s founders. The contest is now an important cultural phenomenon meriting academic study.

Det er noe surrealistisk med forsøk på en seriøs analyse av Eurovision, men jeg liker det.