Jeg har begynt litt med filmtitting igjen nå som ting har roet seg. Første film på planen var den klassiske komedien “Some Like It Hot” fra 1959. Denne filmen er ganske interessant i et historisk perspektiv da den var ganske dristig for sin tid, med til tider dristige klesdrakter og et liberalt forhold til homofili. Handlingen er bygd opp som en farse, med komiske elementer og stadige forviklinger i skjønn forening, alt lagt til forbudstidens USA med det som fulgte av kriminalitet og generelt ubehag. Filmen er nokså lettbent og satte ikke så veldig mange dype spor i meg. For selv om det hele er rimelig underholdende og vellagd, må jeg være ærlig å si at jeg ikke helt forstår at dette filmen har oppnådd klassikerstatus. Vel, en grunn kan være at Marilyn Monroe har en av hovedrollene, men selv om hun gjør en veldig god jobb fører ikke det til at dette blir en komedie som utmerker seg noe særlig. Det eneste jeg i bunn og grunn satt igjen med var Monroes minneverdige fremføring av “I Wanna Be Loved By You”, men for all del, det kan godt være jeg som er sær. Uansett holder ikke dette til mer terningkast 3 på min terning.
